Å behandle prolaps er noe av det mest interessante man kan drive med. Vi behandler prolapser hver dag på klinikken, både nye prolapser og de som har vært der i åresvis. Prolapser kan du ha i nesten hele ryggsøylen: Fra nakken og helt til korsryggen. Dette innlegget er om korsryggsprolapser. For informasjon om nakkeprolapser kan du lese her: Nakkeprolaps

Prolaps korsrygg
Prolaps korsryggen

I denne artikkelen vil jeg svare deg på :

  • hva et prolaps er
  • hvordan et prolaps behandles
  • hvor lang tid tar behandling av prolaps
  • prolapser og MR bilder
  • hvordan trene med et prolaps
  • når bør jeg oppsøke hjelp om jeg tror/vet  jeg har prolaps

Prolapser

Et prolaps skjer i ryggen når mellombruskskivene slites ned. Til slutt sklir kjernen på skiven ut og trykker på en nerve. Når et prolaps trykker på en av nervene som går ned i benet- får du smerter ned i ben og fot. Se illustrasjon:

Prolaps
Venstre bilde er av en normal skive. På høyre side har kjernen (rosa) gått ut til siden og klemmer av nerven. Dette kalles for prolaps eller skiveutglidning på norsk (på engelsk: Herniated disc»)

Du kan også se en video der vi ved bruk av anatomiske modeller forklarer hva et prolaps er:

Prolaps

Smerter fra et symptomgivende prolaps er store smerter som stråler ned i benet. Disse smertene kalles for flere ting av kiropraktorer og leger feks:

  • isjas
  • lumbago isjas
  • isjalgi
  • ryggsyndrom med smerteutstråling
  • rottrykksyndrom

Navnet «Isjas» kommer av at det oftest er isjiasnerven som kommer i klem i korsryggen. Dette er den nederste nerven i ryggen, og ligger derfor i det området av korsryggen som bærer mest vekt. Det finnes 5 korsryggsvirvler (de kalles L1, L2, L3, L4, og L5) Isjasnerven kommer ut mellom området som kalles L5/S1. S1 står for sacrum (en del av bekkenet).

Hvordan behandles et prolaps?

Det finnes ulike måter å behandle prolapser på, og det varierer fra pasient til pasient hva som er mest effektivt. Viktigst er å få tilbake bevegelse i korsryggen. Har du prolaps og smerter så vil ryggen ofte avstives av muskulaturen. Stivheten gjør at tilhelningsprosessen tar lengre tid. Vi behandler prolapser med 

  • leddmanipulasjon
  • dry needling
  • smertelindrende medisin
  • øvelsesbehandling som skyver prolapset i riktig retning
  • mobilisering med manuell terapi
  • mobilisering med traksjonsbenk
  • styrking av kjernemuskulatur
  • deaktivering av kjernemuskulatur i krampe
  • triggerpunktbehandling med trykkbølger
  • øvelsesbehandling

Behandlingen vil variere mye utifra hvilke symptomer den enkelte har, og hvordan du responderer på behandlingen. I noen tilfeller henviser vi til prolapskirurgi eller blokade (denervering) av nerverøtter.

Hvor lang tid tar det å behandle en prolaps?

Korsryggsprolapser tar ofte lang tid før man blir helt bra igjen. Normalt sett går det fint for de aller fleste etter 3-6 måneder. I noen sjeldne tilfeller tar det flere år, og i andre sjeldne tilfeller er smerter og ryggstivhet borte på under en måned. 

Årsaken til at prolapser tar lenger tid å tilhele enn andre typer ryggsmerter er mangelen på blodsirkulasjon i mellomvirvelskiven (også kalt «skiven» eller «disken»).

Det finnes ingen blodsirkulasjon i skiven. All utveksling av gasser og næringsstoffer skjer derfor indirekte med benet som ligger under og over skiven. Dersom forestiller deg ryggen din som en hamburger så er skiven selve burgerkjøttet, og benene er brødet på hver side. 

Når du har prolaps, så blir ryggen stiv. Denne stivheten gjør at tilhelningsprosessen tar lengre tid fordi det ikke skjer nok bevegelse i området rundt prolapset. Det er årsaken til at det å bevege seg mye, og det å jobbe med å øke bevegeligheten i korsryggen er uhyre viktig for denne gruppen pasienter.

Prolapser og MR bilder

Prolapser er naturlig forekommende på MR bilder hos omtrent 50% av befolkningen som aldri har hatt smerter i ryggen. Det vil si at om du har et MR bilde som viser et prolaps, så er ikke dette nok for å sette diagnosen. Selv om vi har visst dette en stund, er det fortsatt en del forvirring rundt det med prolapser på MR bilder. Prolaps er i dag den hyppigst forekommende feildiagnosen innen muskel-skjelett problematikk.

Prolapser som ikke gir symptomer er et vanlig fenomen, og øker med alderen. Hos de eldre er forekomsten av prolaps på bilder nesten 95%. De aller fleste har ikke smerter i ryggen.

Vårt råd er derfor til alle med prolapser- gå til kiropraktor eller manuell terapeut som vet hvordan man skal undersøke ryggen før du henger deg opp i en diagnose og får feilinformasjon. 

Hvordan trene med prolaps?

Dette varierer stor med hva slags symptomer du har. Har du store strålemerter skal du ikke gjøre øvelser som forverrer bensmertene, og en tommelfingerregel er å ikke provosere smertene for mye i ryggen heller. Gjør treningen at du blir satt dagevis tilbake med smerter, ta kontakt med behandler og be om råd.

Trening er et stort emne innen prolapsbehandling men dette bør du i hovedtrekk ha som retningslinjer:

  • generell trening som gåturer i skog og mark
  • øvelser som presser prolapser på plass
  • styrketrening for kjernemuskulatur
  • bevegelighetstrening av hofte og korsrygg

Du kan lese et studie om trening på prolapspasienter her som gikk over 6 uker: Effekt av trening på prolaps

Når bør jeg oppsøke hjelp om jeg har prolaps?

Du bør oppsøke hjelp for å stille riktig diagnose, og i de tilfeller der smertene ikke gradvis går over av seg selv.

I norge og Danmark har vi laget en standard for prolapspasienter kalt «Prolapspakkeforløp». For mer informasjon kan du lese på Norsk kiropraktorforening sine hjemmesider om emnet her : Pakkeforløp ved prolapser

Her er et kort utdrag: «Standardisert Prolapsforløp består av fire fastlagte konsultasjoner til undersøkelse, rådgivning og behandling i løpet av åtte uker. Etter den første konsultasjonen gis det påfølgende konsultasjoner i henholdsvis uke 2, 4 og 8. I løpet av de åtte ukene kan det være aktuelt med ekstra konsultasjoner hvis det er behov for mer aktiv behandling, oppfølging eller overvåkning av tilstanden.

Ved den første konsultasjonen foretar kiropraktoren en grundig undersøkelse og legger en behandlingsplan. Kiropraktoren gir deg informasjon og veiledning i forhold til diagnose, prognose og smertehåndtering i hverdagen. I noen tilfeller vil det være aktuelt med bildediagnostiske undersøkelser(MR). Kiropraktoren kan henvise deg til dette. Utover veiledning og rådgivning kan kiropraktoren gi deg annen behandling, for eksempel manuell behandling, og instruksjon i øvelser når behov for det.

I Standardisert Prolapsforløp følger kiropraktoren dine symptomer fortløpende.»

Ullevål sykehus har lagd en guide til deg med både akutte og kroniske ryggsmerter som kommer av blandt annet prolapser. Den kan du kan lese her: Verdt å vite om vond rygg