Bursitt

 

En bursitt er en betennelse i en slimpose. Slimposer har vi i alle synovialledd : ankel, kne, skulder, albue, hofte. Bursitt er mest vanlig i leddene som har mye sener og bindevev er i mye bevegelser overfor hverandre. Eksempler på slike områder er : skulderen, hoften, albuen, kneet, hælen og i grunnleddet til storetåen. Betennelser i slimposene er ikke på grunn av bakterie eller virusinfeksjon. I nesten alle tilfeller kommer betennelsen av at du har overbelastet leddet og slimposen. Det er dermed en steril betennelse, eller en «kald» inflammasjon. Det kan tenkes du trenger medisiner for å raskt bli kvitt lidelsen, men antibiotika vil ikke hjelpe i det hele tatt.

 

 

Symptomer ved bursitter

 

De mest vanligste symptomene er smerter og nedsatt bevegelighet i leddet. Man ser ofte hevelse og rødlig hud i området. Mange forteller også om varmefølelse over området der smertenene sitter. Symptomene er typiske for denne tilstanden, og det er som regel enkelt å stille diagnosen ved vanlig undersøkelse av ledd. Bursitten vil vi også bekreftes ved at vi tar et ultralydbilde av leddet.

 

Undersøkelse med ultralyd – hva kan vi se?

 

Når børe jeg oppsøke hjelp?

 

Rådfør deg med vår kirokraktor eller lege om du har

 

•  Leddsmerter som hindrer deg i å gjøre dagligdagse ting 
•  Plutselig manglende evne til å bevege leddeg
• Overdreven hevelse, rødhet, blåmerker eller utslett i det berørte området
• Skarpe eller skytende smerter, spesielt når du trener 
•  Feber

 

 

 

Årsaken til bursitter

 

De vanligste årsakene til bursitter er repeterende bevegelser eller posisjoner som legger press på bursaene rundt et ledd. Eksempler på dette inkluderer

 

• Bursitt i skulder som utløses ved å kaste en håndball eller løfte noe over hodet gjentatte ganger på en crossfitøkt
• Bursitt albue utløst av at du lener deg på albuene i lange perioder
• Bursitt kne utløst av å stå på knærne over lang tid (feks å legge teppe eller skrubbe gulvet)

 

Andre årsaker inkluderer:

 

*  skade eller traumer i det berørte området

 

*  inflammatorisk leddgikt som revmatoid artritt, gikt og infeksjon.

 

 

 

Risikofaktorer for bursitt

 

Alle kan utvikle bursitt, men visse faktorer kan øke risikoen 

 

Alder: Bursitt blir vanligere med aldring.

 

Yrker eller hobbyer: Hvis arbeidet eller hobbyen din krever repeterende bevegelse eller press på bestemte bursaer, øker risikoen for å utvikle bursitt. Eksempler inkluderer teppelegging, flislegging, hagearbeid, maling og å spille et musikkinstrument.

 

Andre medisinske tilstander:  Visse systemiske sykdommer og tilstander – som revmatoid artritt, gikt og diabetes – øker risikoen for å utvikle bursitt.

 

Overvekt:  kan øke risikoen for å utvikle bursitt i hofte- og knebursitt da belastningen rundt leddene blir større med den økte vekten

 

 

Forebygging av bursitter

 

Selv om ikke alle typer bursitt kan forhindres, kan du redusere risikoen og alvorlighetsgraden av oppblussing ved å endre måten du gjør visse oppgaver på. Eksempler på dette er:

 

– Bruke kneputer

 

– Bruk en eller annen form for polstring for å redusere presset på knærne hvis jobben eller hobbyen din krever mye knestående

 

– Bruk riktig løftetekningg. Bøy knærne når du løfter. UDa unngår du å legge ekstra belastning på bursaene i hoftene.

 

– Bruk trillebår eller vogn. Å bære tunge gjenstander legger mer press på bursae i skuldrene. Bruk en vogn eller hjulvogn i stedet. Aldri løft en gjenstandt du kan dytte, og aldri dytt en gjenstand du kan rulle.

 

– Ta hyppige pauser

 

–  Alterner repetitive oppgaver med hvile og andre aktiviteter

 

 – Unngå vektøktning og overevekt. Å være overvektig legger mer stress på leddene.

 

– Trening. Styrking av musklene kan bidra til å beskytte det berørte leddet. Oppvarming og dynamisk strekking før anstrengende aktiviteter er nødvendig for å beskytte leddene dine mot alle typer skader. 

 

 

Behandling av bursitt

 

Dersom en bursitt blir behandlet riktig i startfasen, går betennelsen som regel nokså raskt over. Du som pasient har en viktig rolle i å behandle denne skaden. Aktiviteten som har utløst betennelsen må kuttes ut. Har du feks fått bursitt i kneet grunnet at du har lagt nytt gulv på stuen, får du få noen andre til å gjøre jobben.

 

Det er mulig å behandle bursitter med betennelsesdempende medikamenter. Vårt råd er at du ikke utelukkende behandler med medikamenter og hvile. Dette er en type behandling der bursitten ofte kommer tilbake igjen. Vi prøver som regel å behandle leddet som er involvert helt uten at du tar medisiner. Dette er fordi at kroppen heles raskere og riktigere hvis du ikke tar medikamenter. Noen ganger er vi nødt til å be deg ta betennelsesdempende medisiner som et ledd i å raskt bli bedre, men det vil alltid være i kombinasjon med annen type behandling som:

 

Justering av leddet: våre kiropraktorer kan lette trykket på en slimpose ved å tvinge leddet inn i normal bevegelse. Stivheten som du opplever når du har en buristt vil vi prøve  får vekk ved å manipulere leddet. Dette er som regel ikke en smertefull behandling i hoften eller ankelen. Det kan være kortvarig smerter ved manipulasjon av skulder, kne og albuen. Som regel gir disse smertene seg på 1-2 sekunder etter behandling, men kan kjennes som en liten murring resten av dagen

 

Dry needling

 

Vi bruker akupunkturnåler i området rundt leddet der musklene sitter. Nålene settes ikke inn i slimposen, det vil ikke føre til noen bedring. Formålet med behandlingen er å gjenopprette normal leddfunksjon (det vil si normal bevegelse).

 

Trykkbølgebehandling

 

Trykkbølgebehandling sender vi inn i selve bursitten. Denne behandlingen vil være noe smertefull, men ikke veldig. Trykkbølgebehandligen tar kun 2-3 minutter. Det er sannsynlig du kommer til å kjenne en forverring av smertene samme dagen etter behandling, og derfor anbefaler vi at du ikke gjør noe med den delen av kroppen som behandles resten av dagen.

 

Rådgivning

 

Etter at vi har funnet ut årsaken til at du har fått bursitt vil vi rådgive deg med hva du skal gjøre. Det finnes en rekke øvelsesprogram og hjelpemidler som kan brukes for å forhindre at du får buristten tilbake.

 



 

Kortisoninjeksjon

 

Vi setter ultralydveildet kortisoninjeksjon i de tilfeller dette er indikert. Dette er en foretrukket behandling fremfor å ta betennelsesdempende oralt. Eksempler på når det er indikert er når betennelsen er svært hissig, eller der annen behandling ikke fører frem.